Facebook

Løsning for hvem?

Skrevet av jan 15, 2014

Vi alle har vært i situasjoner hvor vi er veldig uenige med noen. Hvordan griper vi egentlig fatt i slike situasjoner? Er det alltid slik at en er tjent med å vinne diskusjonen? Får vi det alltid bedre bare vi får rett?

Som rådgivere i Trevisemenn opplever vi nesten uten unntak at vi må delta i tverrfaglig arbeid. Fantastisk spennende men det innebærer også at vi må gi fra oss den kontrollen som vår kunnskap gir oss. Vi kan vårt felt, men vi er veldig forsiktig med å mene for mye om andre fagområder. Vi ser på helheten som svaret. Delene er veien til dette svaret.  Vi kan vår strategiske kommunikasjonstenkning, men vi lar andre bidra på de områdene vi ikke behersker godt nok.

Strategisk kommunikasjon krever samarbeid.

Utfordringen til innovativ tenkning er tilnærmingen til å dele kunnskap med hverandre. Essensielt for tilnærmingen til vårt felt, er søken etter de gode løsningene. Det viktigste er ikke at vi kommer på den beste løsningen, men at den beste løsningen blir resultatet.

Å stille spørsmålet uten å nødvendigvis sitte på svaret vil trigge refleksjonsevnen. Vi trenger påvirkning fra andre for å skape utvikling.  Om vi kan stille oss spørsmålet HVORFOR? og samtidig gi en begrunnelse som aksepteres, har vi kommet langt. Men om dette er det endelige svaret, er selvsagt avhengig av kontekstuelle forhold.

Å alltid vite best har aldri fungert bra på tilnærmingen til å utvikle samarbeid. For at løsningene som kommer frem til skal fungere må alle involverte ha et eierskap til løsningene. Ikke nødvendigvis være enige, men ha en forståelse på hvorfor det ble slik det ble.

Sist men ikke minst: om ikke argumentet kan gjengis skriftlig er det heller ikke et godt argument, men en maktbruk og manipulasjon som ikke tjener som fullverdig løsning. I hvert fall ikke for fellesskapet.

 

Kommentarer

kommentarer